Idag hadde jeg en ganske interessant luke syntes jeg selv ihvertfall. Jeg skulle være døv en dag. Egentlig skulle jeg være blind, siden det er litt juks med hensyn til hvor jeg faktisk oppholder meg for tiden. Men jeg skulle ha ansavar for en programkveld ++ så jeg kunne rett og slett ikke være blind idag, så det ble døv istedet. Og det var ikke bare bare fordet. Som mange allerede vet så går jeg på Ål folkehøyskole for å lære meg tegnspråk. Så jeg kunne kommunisere med folk, men oppdaget mange andre ting som var utfrodrende. Siden jeg har vanskelighet for å bli helt døv, siden min høresl fortsatt er fortreffelig, så ble jeg i praksis tunghørt. Det er at du har en hørslesrest, men ikke hører som andre folk. Jeg får med meg det som blir sagt i en en-til-en-samtale hvis jeg konser skikkelig, men var det flere som snakker fallt jeg av med en gang. Alt er mye lavere, untatt min egen pust og lydene jeg lager selv. De blir mye høyere. Det er derfor det er vanskelig å bli helt døv når du er hørende til vanlig. Så jeg var veldig opptatt av min pust og at jeg tydeligvis hvisker mens jeg snakker tegnspråk. I tillegg så er det en konstant pipelyd i ørene som aldri går bort, og jeg registerer at det er lyd rundt meg, men ikke hvor den kommer fra eller hva det er. Dette er veldig frusterende. Jeg har tenkt før at hvis jeg noen gang skulle få problemer med høreslen så vil jeg heller være helt døv enn tunghørt. Dette er basert på at jeg ble veldig sliten av pipingen, tinitus, manglen på lokalisasjonsevne og at det er vanskelig å oppfatte hva folk sier, selv om jeg snakket en-til-en. Det er mange og konstante små lyder rundt deg som du ikke vet hva er og heller ikke har muligheten til å finne ut av hva er. Derfor ville jeg heller vært helt døv, så jeg slipper dette. Jeg håper selvfølgelig ikke dette skjer, for min kjærlighet til lyder er for stor, pus som maler, havet, skogen, musikk.
I tillegg så klødde de proppene jeg hadde i no jævlig. Og ørevoksen ble pressa godt inn der.. Udigg=P
Men dette har absolutt vært en svært interessant og lærerik dag. Jeg forstår de døve og tunghørte bedre nå enn jeg gjorde før. Lærerene mine var veldig entusiastiske på at jeg gjorde dette og syntes det var kjempetøft. Morro^^
Jeg fikk ikke oppleve hvordan det var å være døv ute i den "hørende verden", der ikke alle kan tegnspråk, så det får jeg spare til en annen gang. Men det å være døv er virkelig som å være i et fremmed land hvor du ikke kan språket, alt går over hodet på deg. Så at det finnes steder som dette, hvor alle kan språket, vel, det er fantastisk. Det er en grunn til at jeg kaller dette Døveland, for det er virkelig dét det er. De døves eget land hvor de møter sine landsmenn/kvinner. Jeg har lært respekt. Fine kalenderen=)
Klem fra Oda Blå
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar